I dag var det et øyeblikk i butikken hvor jeg satt på huk for å lete etter noe i en hylle og ikke klarte å komme meg opp igjen.

Jeg må ta på meg trenings-bh hver gang jeg ser på glee, for jeg klarer ikke å sitte stille og puppene mine har blitt så store og slitsomme nå som jeg er gravid. Jeg hater egentlig å danse. Jeg har altfor lang og rar kropp og jeg har bare kontroll på en liten del av den av gangen, så det ser veldig rart ut. Men det er skikkelig gøy så lenge jeg ikke risikerer å bli sett. Noen synger i dusjen, jeg danser i dusjen. Og jeg danser altså også til glee.

Jeg har alltid visst at jeg ikke er så intelligent som det mamma skal ha det til. Det sier seg selv. Ingen er så smarte som det mamma tror jeg er. I det siste har jeg for øvrig fått en stadig sterkere mistanke om at jeg ikke engang er så smart som jeg selv har trodd, til tross for at jeg har hatt relativt beskjedne tanker om egen intelligens og alltid har visst at jeg er mer heldig enn jeg er smart. Jeg frykter nå at det står ganske dårlig til.

Men pytt pytt jeg har pyntet døren til leiligheten vår så den ser ut som en diger gave, og jeg er skikkelig fornøyd. I tillegg var det tilbud på meny i dag på limonade og det er noe av det beste jeg vet. Etter alt som har med sjokolade å gjøre er alt med kombinasjonen sitron og sukker det beste jeg vet. Sitronsorbet og limonade og lemon meringue pie og sånn. Spesielt nå når jeg er gravid, jeg er helt sitrusgæren, jeg har spist så mye klemetiner de siste dagene at jeg i dag kastet en matavfallsøppelpose nesten helt full av klementinskall. Kjøpte for øvrig en pomelo her forleden, apropos sitrus, det er en underlig frukt.

Var på ultralyd i dag, og jeg har tidenes lateste baby. Jeg er så stolt. Det hadde jo vært toppers hvis jeg trodde den ville bli en rolig nyfødt baby som sover masse, men kjenner jeg verden rett så bare lader den opp så den har krefter til å brøle et år i strekk så snart den blir født. Men pytt pytt, jeg tror jeg har laget verdens fineste baby, så jeg klager ikke. Har for øvrig eksamen i overimorgen, orker ikke å forholde meg til det, så jeg drukner mine sorger i glee og sjokoladesaus.

I dag så jeg to taxisjåfører som matet fugler i Karl johansgate. De sto begge utenfor taxiene sine og pratet og matet fugler. Det var dagens høydepunkt. Det var et par småfugler, og to digre måker. Jeg forstår ikke hvordan folk kan mislike måker. Noen av dem er jo enorme, og det er veldig kult. Også er det morsomt at de er så pågående, det er ikke mange ville dyr man får så god kontakt med som måker. Jeg innser jo at det er nettopp det som anses som problemet med måker, men personlig synes jeg det er riktig gøyalt. Det så ikke ut som om taxisjåførene synes måkene var noe problem, og det synes jeg var fint. Da jeg var liten reddet jeg og pappa og noen barn fra klassen (inkludert min barndoms store kjærlighet) noen måkeunger som hadde forvillet seg inn på en parkeringsplass. Vi bar dem ned til sjøen og holdt dem over hodene våre, så måkemamma kunne følge med på hvor de var. En solskinnshistorie. Senere den dagen kastet forøvrig min barndoms store kjærlighet stein på en annen måke. Sjelden har jeg vært så skuffet over noen. 

Jeg har sett ferdig alle sesongene av gossip girl. Jeg har ikke noe lyst til å si hvor lang (kort) tid jeg brukte. Nå er det en tomhet i livet mitt, og jeg aner ikke hva jeg skal fylle den med. Enda mer HayDay? Skal jeg våge å spille sims igjen, nå som jeg endelig er kvitt avhengigheten? Glee? Jeg kunne prøvd å lese til alle eksamene som nærmer seg, men det kommer jeg ikke til å gjøre, kjenner jeg meg rett. På den lyse siden har vi fryseren full av boller og snart er det jul.

Jeg blir så imponert av sånne ordentlige bloggere som blogger hver dag og alltid har noe mer eller mindre interessant å komme med. Selv har jeg et så begivenhetsløst liv at det går mange dager imellom hver gang jeg gjør eller tenker noe nevneverdig. Hvis jeg skulle ha skrevet noe i går for eksempel vet jeg ikke hva jeg skulle skrevet om. Spiste cheerios til frokost klokken to. Knuste to glass på rappen. Trodde jeg hadde knust tekoppen min også, og at det var en sprekk i den, men viser seg heldigvis/dessverre at jeg ikke evner å drikke te uten at hele koppen blir våt. Tørket den av flere ganger, og kunne ikke huske å ha gjort noe som fikk teen til å skvulpe. Gårsdagens store mysterium, men jeg tar det hele med knusende ro. Skulle egentlig bruke dagen til å lese, men jeg var så trøtt at jeg ga opp. Er ikke helt sikker på hva jeg endte opp med å gjøre, men nå er det jo dagen etterpå, så tydeligvis kom jeg meg igjennom dagen. Synes det er rart at det ikke er flere som leser bloggen min egentlig.

Nå skjedde det nettopp noe veldig hyggelig. Jeg møtte inspektøren på barneskolen min på Nationaltheatret t-banestopp! Barneskolen min er ikke engang i Oslo! Vi fikk bare pratet i et minutt, men det at hun i det hele tatt kjente meg igjen kom som en hyggelig overraskelse. Hun sa at hun husket meg spesielt godt på grunn av min far. Jeg kunne blitt fornærmet over at hun, som veldig mange andre, først og fremst kjenner meg som min fars datter, men egentlig er jeg bare veldig stolt av å ha en pappa som gjør inntrykk på alle han møter. Jeg har skikkelig lyst til å være en sånn person, men jeg frykter jeg er altfor sjenert, jeg er mer en sånn type person som folk introduserer seg til på nytt hver gang vi møtes, men det er greit for det gjør jeg også. Dessuten liker jeg stort sett bare folk så lenge de er fremmede. Jeg blir stadig vekk overrasket over alle som kjenner min far. Rett som det er blir jeg bedt om å hilse til pappa fra vilt fremmede mennesker. Det er utrolig hyggelig. Sånt skjer jo ikke av seg selv. Pappa er fullstendig gæren og usedvanlig  utadvendt.

Jeg hadde tenkt til å bruke hele dagen til å lese, men heldigvis bruker naboen over oss hele dagen til å se på tv med veldig høyt lydnivå, så det slapp jeg. Det ble til slutt så distraherende at jeg la bort boken og tok opp mobilen og vips så er klokken to.

Nå ligger jeg og marinerer i badekaret. Har ligget her i snart to timer. Det er helt sjokkerende hvor bra et oppblåsbart badekar holder på varmen. Har sett på gossip girl, spist vond kanelbolle og drukket saft. Den vonde kanelbollen smakte om mulig enda verre etter at jeg uheldigvis slang en klatt med boblebadskum på den. Jeg vurderte å ta et bilde av det for å illustrere dagen min, men jeg prioriterte å redde bollen. Det gikk greit. Heldigvis så er boblebadet laget for babyer, og babyer spiser jo alt, så jeg regner med at det ikke er giftig. Apropos babyer hørte jeg babyhjertet i magen min i går, det høres ut som et lite undervannstog. Apropos tog så tok jeg en gang toget feil vei midt på natten midt på vinteren og endte opp i Sande. Det er ikke bare bare å komme seg hjem fra Sande midt på natten for å si det sånn.

Nå må jeg dessverre avbryte badet mitt, da jeg som alltid må tisse.

I dag har jeg bakt kanelboller. Jeg pøste på med uanstendige mengder smør og sukker og så for meg at de kom til å bli fantastisk gode. Det viste deg at smøret smeltet og rant tvers igjennom bollene og dro med seg alt sukkeret og kanelen. Bollene smaker bare boller, og ovnen min er full av smør, det var så mye smør at det rant over kanten. Dessuten ble selve bolledeigen litt av en fiasko. Jeg hadde ikke nok melk og hadde overhode ikke lyst til å gå i butikken (hadde jeg visst hvor mange ganger jeg endte opp med å gå i butikken uansett hadde jeg gjort det med en gang, men det kommer jeg tilbake til) så jeg tilpasset alle mengdene etter hvor mye melk jeg hadde, og ganget alt med 0,75, inntil jeg kom på at 0,75 slettes ikke var det samme som to tredjedeler. Jeg prøvde å rette opp feilen, og det gikk ganske bra inntil jeg innså at jeg hadde glemt å nullstille vekten mens desilitermålet sto på. Med andre ord var alle mengdene helt feil. Dobbelt opp. Jeg hadde sagt at minus og minus blir pluss, men vi vet alle at matteferdighetene mine ikke er til å stole på. I tillegg måtte jeg i butikken tre ganger i løpet av prosessen. Tre føkkings ganger. Første gangen var jeg i ganske godt humør, for da fikk jeg gratis blomster. Andre gangen var jeg nokså sur, men hadde fremdeles håpet om skikkelig gode kanelboller, så jeg holdt motet oppe. Siste gangen var jeg så sint på verden at jeg glemte at de automatiske dørene inn til butikken ytterst sjelden går opp automatisk, så jeg kræsjet rett inn i dem, til publikums store fornøyelse. 

Jeg skulle ønske dette bare var en liten bit av en ellers givende dag, men sørgelig nok utgjør denne mislykkede bollebakingen så godt som hele dagen min. På den lyse siden fant jeg en liten skvett med lønnesirup jeg ikke visste jeg hadde, og den skal jeg drikke rett som den er. Det synes jeg at jeg fortjener, jeg har tross alt vært ute av leiligheten tre ganger i dag. 

En gang, for lenge siden, så hadde jeg en twitterprofil. Jeg ble aldri spesielt aktiv. Hvem vet hva som hadde skjedd om en venninne av Frode ikke hadde begynt å følge meg. Frode og jeg hadde nettopp blitt sammen, og jeg fikk helt panikk. Fullstendig prestasjonsangst. Jeg slettet alt. Endret navn til Sondre Huldsvik, og byttet profilbilde til et bilde av litt triste reinsdyr i en bakke. Deretter postet jeg noen nitriste kommentarer om kaffe og andre kjedelige ting. Da jeg hadde fjernet alle tegn som kunne vise til meg selv innså jeg at profilen var mistenkelig ufullstendig når det gjaldt folk jeg fulgte og folk som fulgte meg. Så jeg fulgte en haug av kjedelige ting. Dnb. Tele2 kundeservice. Dagbladet. Arendals tidende. Denslags. Deretter lagde jeg flere andre profiler, for å få folk til å følge meg tilbake. Nina Rocland fikk til og med sin egen Facebookprofil, selv om det neppe var nødvendig. Med andre ord diktet jeg opp tidenes kjedeligste vennegjeng på grunn av twitterangst. I ettertid vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om det hele.

Jeg er i underlig godt humør, til tross for at morgenen har vært full av små nederlag. For det første så glemte jeg å lukke fryseren i går kveld da jeg spiste dyreparkenis med Frode. Det merket vi nå nettopp. Det gikk bra. Deretter glemte jeg å putte kaffekapsel i kaffemaskinen, hvilket jeg ikke merket før jeg tok en god slurk av varmt vann med melk i. Apropos melk så er jeg gravid og har fått strekkmerker på puppene. Allikevel er jeg i strålende godt humør. Før det første så har jeg ikke akkurat en kropp det er så veldig nøye med, så noen strekkmerker fra eller til spiller egentlig ingen rolle. For det andre så er det slutt på sommertid i dag, hvilket betyr at jeg kan sove til tolv og bare sove til elleve, og elleve er tross alt en helt akseptabel tid å stå opp om morgenen på. Ihvertfall på en søndag. Og det er altså det som skal til for å gjøre meg i godt humør i dag. Det høres kanskje lite ut, men det er ingenting i forhold til hvor lite som skal til for å gjøre meg i elendig humør andre dager.

I dag har jeg gjort utrolig mye dumt. Først festet jeg ved et uhell en fiskesluk i pelsen til min hund, Doris. Jeg var på besøk hos mine foreldre, og vi skulle på fisketur. Sluken satte seg fast på haletuppen, og da vi prøvde å fikle den ut gikk hun helt berserk, så den satte seg fast i det ene benet hennes også, og i fingeren til mamma og jeg måtte løpe til nærmeste hus og låne tang av en dame som hadde influensa. De andre tingene husker jeg ikke, for nå er det veldig mange måneder siden jeg begynte å skrive dette innlegget. Det er ikke lørdag 8. Mars i dag for å si det sånn.

Jeg er den stolte eier av det som må være den minst intelligent utformede regnjakken noensinne. For det første er ingen av sømmene vanntette. For det andre er glidlåsen verken vannett eller vindtett, hvilket betyr at vann blåser rett inn, og vind blåser rett inn og fyller hele jakken med luft, som en ballong. Dette gjør ikke akkurat underverker for fasongen, hadde jeg hatt noen fasong å skryte av. Attpåtil har designergeniene som stod for utformingen av denne jakken plassert lommer på magen, uten å ha gitt dem glidelås eller knapper eller flapper over eller noe som helst annet for å holde vannet ute. Sømmene i lommen er i tillegg tilsynelatende de eneste som holder vann. Dette gjør at jeg i praksis har bøtter på magen som fylles med vann når det regner skikkelig. Overraskende nok (NOT) (hehe)  er heller ikke dette spesielt gunstig for figuren. I tillegg kan det bli ganske tungt. Det er litt som å ha et dobbelt sett med pupper: et lite par øverst og et stort par nederst. Jeg synes pupper er kjempegøy, men dette blir litt i meste laget. For øvrig er jakken veldig pen og gul.