I likhet med sånn ca hele Norges befolkning har jeg de siste ukene gjort følgende:

- begynt å bake surdeigsbrød

- fått lyst på hund

- innsett at barna foreløpig er for baluba til at vi kan ha hund

- begynt å trene

- bodd i et skinnende rent hjem i ca en uke og deretter i et livsfarlig kaoshelvete

- begynt å dyrke grønnsaker, allerede tatt livet av ca halvparten

I motsetning til mange av mine kolleger har jeg derimot ikke:

- fått til å jobbe fra hjemmekontor

En annen spennende ting som har skjedd er at jeg ved to forskjellige anledninger, og av to uavhengige kilder fra nabolaget har fått tilbakemeldinger på at barna mine er søte og at det er hyggelig å se dem leke ute barbeint og/eller nakne. Jeg har ennå ikke bestemt meg for om dette skal tolkes som ærlige og hyggelige kommentarer, eller hint om at barna mine er uforsvarlig kledd og ute av kontroll på borettslagets fellesområder.

For noen måneder siden så tok jeg taxi til legevakten kl 06:30 i panikk fordi jeg etter en lang natt med mistenkelige brystsmerter var overbevist om at jeg hadde en sprekkeklar aortaanurisme. Det viser seg at det var halsbrann eller noe i den duren, sjukt vondt. Gikk glipp av et kurs jeg allerede hadde dritt meg masse ut i påmeldingen til.