Noen av dere husker kanskje at jeg for noen måneder siden nevnte at det var under to måneder til eksamen og at jeg ikke har så mye som åpnet en bok. Eller noe i den duren. Sørgelig nok er dette fremdeles tilfellet, til tross for at eksamenstiden allerede er forbi. Dette holder spenningsnivået i livet mitt oppe, til tross for at det er ferie og livet mitt er nokså hendelsesløst. For øvrig er det verdt å nevne at jeg nappet ut en visdomstann her forleden, og er derfor full av selvmedlidenhet. Jeg er generelt helt likegyldig til tannlegen, og har aldri hatt noen angst relatert til tannlegebesøk. Derfor gruet jeg meg heller ikke noe særlig, men til min store forskrekkelse var det helt utrolig ubehagelig. Bedøvelsessprøytene var gøyale, og jeg har ingenting i mot å ha tannlegehender i munnen. Men min endeløse ro gikk brått over da tannlegen ba om et skalpell. Det var ikke greit. Er det noe jeg ikke vil ha i munnen i bevisst tilstand så er det et skalpell. Dessuten knaste og knirket det noe voldsomt. Jeg fikk sting i tannkjøttet. Til slutt var torturen over og tannen lå blodig på bordet ved siden av meg. Jeg var veldig takknemlig for å få den med meg hjem. Om en uke skal jeg trekke enda en, men nå har jeg ihvertfall vett nok til å grue meg.

Nå hadde jeg nettopp laget tidenes beste kopp kaffe. Kaffen er forsåvidt helt uinteressant, dets formål var simpelthen å være et medium for alt sukkeret og sjokoladen jeg ville ha i meg, uten å måtte ty til den gamle gode "spise sukker med skje"- metoden. En halv kopp kaffe, en halv kopp sjokoladesirupaktige greier og en liten skvett med kremfløte (nå tenker dere kanskje enten at koppen har rent over eller at jeg er påfallende dårlig i brøkregning, men det er ikke tilfelle, jeg har bare en diger kopp). Så tok jeg med meg koppen ut i solen og hadde tenkt til å kose meg skikkelig, da jeg kom til å velte koppen utover mobilen så den fikk seg en skikkelig god dukkert. Jeg tror det er en del sjokoladesirup i mobilhøytalerene. Det overrasker meg ikke at jeg har sølt sjokoladesirup på mobilen min, det som overrasker meg er at det ikke har skjedd før. Med tanke på hvor mye sjokolade/sjokoladesirup/kakao jeg spiser/drikker, hvor mye hayday jeg spiller og hvor usedvanlig klumsete jeg er, har vel egentlig mobilhøytalerne mine levd på lånt tid.

Jeg så The Lorax for noen helger siden, og begynte å gråte veldig mye. Det var en utrolig fin film, jeg skulle ønske verden var så enkel at man kunne fikse all verdens fordervelse med et frø, men det er den jo ikke. Verden er som lana del rey, kompleks og deprimerende. Bortsett fra det tror jeg verden og lana del rey har nokså lite til felles.