I dag så jeg to taxisjåfører som matet fugler i Karl johansgate. De sto begge utenfor taxiene sine og pratet og matet fugler. Det var dagens høydepunkt. Det var et par småfugler, og to digre måker. Jeg forstår ikke hvordan folk kan mislike måker. Noen av dem er jo enorme, og det er veldig kult. Også er det morsomt at de er så pågående, det er ikke mange ville dyr man får så god kontakt med som måker. Jeg innser jo at det er nettopp det som anses som problemet med måker, men personlig synes jeg det er riktig gøyalt. Det så ikke ut som om taxisjåførene synes måkene var noe problem, og det synes jeg var fint. Da jeg var liten reddet jeg og pappa og noen barn fra klassen (inkludert min barndoms store kjærlighet) noen måkeunger som hadde forvillet seg inn på en parkeringsplass. Vi bar dem ned til sjøen og holdt dem over hodene våre, så måkemamma kunne følge med på hvor de var. En solskinnshistorie. Senere den dagen kastet forøvrig min barndoms store kjærlighet stein på en annen måke. Sjelden har jeg vært så skuffet over noen.