Jeg har fått en merkelig greie for Lana Del Rey. Jeg hører på Lana Del Rey hele tiden, og når jeg ikke hører på Lana Del Rey spiller jeg enten sims eller tenker på sangene til Lana Del Rey, tekstene og sånn, og jeg blir skikkelig melankolsk av Lana Del Rey, det er der problemet oppstår. Jeg skal kanskje på Lana Del Rey konsert. I går begynte jeg å skrive en Lana Del Rey blogg, men jeg tok heldigvis vettet til meg og lot være. Det hadde vært for ille, spesielt med tanke på at jeg prøver å fase henne ut av livet mitt, Lana Del Rey, sammen med The Sims 3, ødelegger livet mitt. Jeg er drit lei av å spille sims, og allikevel gjør jeg det hele tiden, det begynner å bli nokså deprimerende, jeg trenger et prosjekt. Sabla Lana Del Rey. Jeg har vurdert å bli skikkelig politisk aktiv, og bli sånn superengasjert i en megaviktig sak og gi all min tid og alle mine krefter og brøle høyt i demonstrasjoner og sånt, men jeg er redd jeg kommer til å drite meg loddrett ut og velge en skikkelig døll sak å kjempe for uten å være klar over det selv og så oppdage det om en stund og skamme meg skikkelig for at jeg valgte nettopp den saken og ikke en annen, mye viktigere sak. Etter å ha sett et utrolig interessant TV-program på VOX om å bo på bitteliten plass ble jeg skikkelig inspirert til å kjøpe campingvogn, men den billigste jeg fant på FINN var 10 000 kroner, og jeg har ikke 10 000 kroner for hånden akkurat nå, dessuten har jeg ikke førerkort. I tillegg til alt dette er jeg på god vei til å bli tjukk og det er det siste jeg trenger, for jeg vet utmerket godt at blir jeg tjukk så forblir jeg tjukk, takket være min ikke-eksisterende viljestyrke. Det er et sørgelig liv jeg lever. I det minste er jeg dritgod på sims, jeg har sjelden sett så vakre familier med så vakre hus, og alle finner edelsteiner og når toppen av karrierestigen og har årnings hele tiden, og får masse glade barn som lærer seg å både snakke og gå etter en dag. Jeg tror jeg er i ferd med å bli en sånn person som blir helt fortapt i dataspill. Jaggu bra det er sims, da lærer jeg i det minste litt om det virkelige livet. Nå er jeg søvnig nok en gang, men jeg har ikke tenkt til å sove ennå, først må jeg se på TV litt, det er viktig å få klemt inn litt TV-titting i min hektiske timeplan full av viktige aktiviteter. Sørgelig nok er det Paradise Hotel istedenfor NCIS på TV, det var dagens dårligste nyhet.