Vi arrangerer familie-bursdagsfeiring hos oss i morgen. Det er andre familiefest vi har hjemme hos oss selv. Jeg var ikke forberedt på hvor stor milepæl det var sist gang. Glem barn og ekteskap, jeg tror aldri jeg har følt meg så voksen. Alle klarer å ha ubeskyttet sex og skrive under på noen papirer liksom, men å ha 20+ gærninger på besøk på en gang er en real utfordring.

Jeg baker kake, og man skulle tro det var noe jeg hadde gjort mange nok ganger til at de skulle gå relativt begivenhetsløst, men den gang ei. Jeg antar jeg burde sette pris på livets uberegnelige natur eller noe i den duren, men når jeg tenker meg om så er det vel jeg som er et surrehue mer enn livet som er uberegnelig. Jeg har funnet sjokoladekakeoppskriften i mitt liv, og har laget den en million ganger. Jeg har skrevet den ned i en bok. Problemet er at hver bidige gang jeg lager den, så glemmer jeg hvor mye røre den lager. Og da må jeg gamble. Jeg har jo ikke hukommelse, noe jeg blir påminnet til stadighet. I dag gamblet jeg på 1.5X oppskrift på en stor springform og det var FEIL. Altfor mye røre. Den skal egentlig stå i ovnen i 45 min og nå har den stått der i 1 t 20 min og det strømmer fortsatt røre ut fra toppen, som en sabla kakevulkan. Formen står helt fast i sprøstekt kake som har rent ut. Fordelen er at jeg kan grave ut ferdigstekt kake fra stekeplaten og småspise. DEN BLIR GOD.

Et annet prosjekt jeg har for tiden er å lure noen til å arrangere reunion for ungdomsskolen. Jeg vil ha reunion, men ikke pokker om jeg tar initiativet offentlig. Ingen av de jeg fortsatt har kontakt med har reagert som håpet. De er i beste fall likegyldige. Jeg frykter jeg enten blir nødt til å gjøre det selv, og det kjenner jeg meg selv godt nok til å utelukke med en gang, eller så må jeg bare håpe noen andre tar ansvar. Antakeligvis så blir det ikke reunion.