Jeg spiser mr. lee og drikker sjokolademelk til frokost på pauserommet ved lesesalen og er egentlig i strålende humør, til tross for at kantinen er stengt og at jeg derfor ikke fikk kjøpt meg belgisk vaffel med krem og sjokolade og det hadde jeg gledet meg til helt siden vi gikk tom for cheerios til frokost. Jeg ryddet opp godt over en porsjon fra gulvet etterpå, men i motsetning til visse andre jeg bor med hyler jeg ikke av fryd hver gang jeg får anledning til å spise melkevåte cheerios med generøse mengder støvstrøssel fra kjøkkengulvet, selv om det er mye annet jeg gjerne spiser fra gulvet, jeg er ikke vrang sånn sett. Her forleden fant jeg litt smågodt under sofaen for eksempel, det var en hyggelig overraskelse. Heldigvis hadde jeg en boks med mr. lee i skoskapet mitt, og det var egentlig veldig rart for det har jeg aldri før kjøpt i hele mitt liv. Frode kjøpte det til seg selv med den største selvfølge her forleden og da tenkte jeg at jeg i det minste kunne late som jeg også har masse minner om mr. lee til lunsj på barne- og ungdomsskolen, men det har jeg altså ikke, så da la jeg det i skoskapet. Det lønnet seg nå, for å si det sånn! Riktignok er det ikke belgisk vaffel, men på den lyse siden fikk jeg ta i bruk den avskyelige vannkokeren på pauserommet og jeg liker å leve farlig.

Dessuten tror jeg ikke jeg har skrevet så mye sammenhengende som det jeg gjør nå på mange dager, til tross for at jeg liksom skriver masteroppgave, men det gjør jeg ytterst sjelden.